Det Norske Akademis Ordbok

kloroform

kloroform 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klorofå´rm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk chloroforme, av chlore; se klor; og en forkortet form av formyle; se formyl; betegnelsen dannet i 1834 av den franske kjemikeren Jean-Baptiste Dumas (1800–1884)
BETYDNING OG BRUK
kjemi, medisin
 fargeløs væske av karbon, hydrogen og klor med søt lukt, kjent for sin bedøvende virkning
; triklormetan
 | kjemisk formel CHCl3
SITATER
  • kamfer, karbol, kloroform – og alle disse andre merkelige kemikalier hadde blandet sig op i hans aandedræt
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 67 1929)
  • hans fysiske tilstand bedredes noget efterhvert som virkningene av kloroformen avtok
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind 159 1926)
  • kloroform var nylig tatt i bruk [under fødsler]
     (Richard Herrmann Victoria 119 1987)