Det Norske Akademis Ordbok

klore

Likt stavede oppslagsord
klore 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklorte, klort, kloring
preteritum
klorte
perfektum partisipp
klort
verbalsubstantiv
kloring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klo:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klóra; beslektet med klo
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skrape, rive med klo eller negl
1.1 
i edlignende uttrykk
1.2 
særlig refleksivt og med adverbial eller objektspredikativ
 hugge tak, gripe tak (for å holde seg fast) med klør, negler eller fingre
2 
muntlig
 pirke, rote, kare (med et spisst redskap)
2.1 
skogbruk
 (med øks) gjøre små hugg i kanten av et galt tømmermerke (så det ikke lenger kan tydes)
3 
muntlig, med adverbial bestemmelse
 skrive klossete og møysommelig
; krasse (med penn)
1 
skrape, rive med klo eller negl
EKSEMPLER
  • klore, klype og bite
  • katten klorte ham
  • klore av skorpen på et sår
SITATER
  • småtrold vil klore
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 72)
  • majoren klorede sig eftertænksomt under næsen
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 229 1900)
  • [rottene] klorer efter grøten
     (Margrethe Munthe Saa leker vi litt! 25 1911)
     | fra sangen «Nissen og rotterne»
  • mange ganger om dagen hadde han [dvs. katten] vært og klort på døra og skreket
     (Ingvald Svinsaas Tom i villmarka 18 1955)
  • hun klorer Sissel i ansiktet
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 260 2021)
  • de mørkerøde neglene klorer ham lett
     (Andrea Bræin Hovig Siste akt 51 2024)
1.1 
i edlignende uttrykk
 | jf. fanden
SITAT
  • både dansen, og spillet var, katten klore mig, rigtig pent
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 77)
1.2 
særlig refleksivt og med adverbial eller objektspredikativ
 hugge tak, gripe tak (for å holde seg fast) med klør, negler eller fingre
 | jf. seg
SITATER
  • [jeg begynte] at klore mig op [over skavlen]
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 298 1903)
  • [skrugardene] laa presset helt op til bergvæggen. Det var svært til mas med at klore sig forbi
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 350 1903)
UTTRYKK
klore seg fast (til/i noe)
1 
(intenst forsøke å) holde seg fast
  • i trevl og bast han klorer sig med negler fast
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 99)
  • jf.
     
    ei lita stue … klorte seg fast under bratthenget
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • han forsøker … å dytte Petter ned av fanget, men Petter klorer seg fast som en kattunge i genseren
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
2 
overført
 med stor innsats (forsøke) å beholde tilstand, posisjon e.l.
  • resultatet for de norske skib, som klorer sig fast [i Øst-Asia], blir mindre enn magert
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1931/223/6/3)
  • det gikk ikke mange dager før Bjørn Hansen så på sønnen som en ung mann som klorte seg fast til livet
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 88 1992)
  • klore seg fast i … 2. divisjon
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • jeg vil klore meg fast til følelsen av at det går godt
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • han klorte seg fast i sjefsstolen, hvor han hadde sittet i åtte år
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
klore til seg
overført
 med griskhet skaffe seg
; kare til seg
  • [dere har] bare ønsket å klore til dere makt og beundring
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
2 
muntlig
 pirke, rote, kare (med et spisst redskap)
SITAT
2.1 
skogbruk
 (med øks) gjøre små hugg i kanten av et galt tømmermerke (så det ikke lenger kan tydes)
3 
muntlig, med adverbial bestemmelse
 skrive klossete og møysommelig
; krasse (med penn)
SITATER
  • med de store, hovne nevene klorte han Pål såvidt ned navnet sitt
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 95 1929)
  • der sat kaller og klorte sammen lofotbrev
     (Johan Bojer Samlede verker IV 141)
  • jeg gjorde leksene unna i en fart, bokstavene kunne jeg jo, det var bare å klore ned mange nok av dem
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 164 2009)