Det Norske Akademis Ordbok

klorat

klorat 
substantiv
BØYNINGet; kloratet, klorater
UTTALE[klora:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til klor; avledet med suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 salt av klorsyre som inneholder ionet ClO3– (kloration)
 | jf. kloroksosyre, kaliumklorat, natriumklorat