Det Norske Akademis Ordbok

klokkeren

klokkeren 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om klang, stemme
 som lyder rent og klart som en klokke
 | jf. klokkeklar
SITATER
  • [skjønne sanger ble] meget correkt og klokkereent og musikalskt udført
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 202)
  • hun lo saa klokkerent
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 255 1918)
  • stemmen hennes var ikke stor, men klokkeren og pen
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 37 1945)
  • klokkeren og overgiven latter
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 98 1994)
  • hun synger etter det jeg kan høre klokkerent
     (Taran L. Bjørnstad Uke 40 270 2023)
  • overført
     
    far og Stian kjente og likte hverandre. De møttes klokkerent i en felles fanatisk fiskeinteresse
     (Lars Elling Ved porten til stillhetens skog 24 2024)