Det Norske Akademis Ordbok

klokkelyd

klokkelyd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
lyd, klang av klokke, særlig kirkeklokke
SITATER
  • da bar man en til graven med sang og klokkelyd
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 13)
  • søndagsstilhed med klokkelyd
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 175)
  • jf.
     
    sant å si likte hun ikke den gneldrende klokkelyden [fra telefonen] når det en sjelden gang var noen som ringte
     (Atle Næss Østre linje 131 1994)