klogge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kloggen, klogger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kloggen
ubestemt form flertall
klogger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klå`g:ə]
ETYMOLOGI
fra engelsk clog 'tresko'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
sko eller lav støvel med overlær og trebunn
SITAT
-
mannen bak den blanke sinkdisken har hvitt, vannavstøtende forkle, hvite klogger [og] pepitarutete bukser