klitoris
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klitorisen, klitoriser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klitorisen
ubestemt form flertall
klitoriser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli:´toris]
ETYMOLOGI
fra latin clitoris, fra gresk kleitoris, muligens
til kleiein 'stenge'
BETYDNING OG BRUK
anatomi
erektil del av kvinnens
kjønnsorgan, bestående to spoleformede, ikke synlige svamplegemer som møtes fortil i den cirka én centimeter
lang synlig del
SITATER
-
fingeren gned meg forsiktig over clitoris
-
han lå med ansiktet mellom kvinnens lår og masserte klitorisen og kjønnsleppene med tungen sin(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
det folk flest beskriver som klitoris, [er] bare en brøkdel av et stort organ som brer seg både innover i bekkenet og nedover på hver side av vulva(Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gleden med skjeden 22 2018)
-
menneskets klitoris har vært inn og ut av medisinske bøker om kjønnsorganene, opp gjennom historien har den ofte ikke vært ansett som viktig nok til å være med(Anna Blix 40 uker 112 2023)