klinometer
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; klinometeret, klinometre 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klinometeret
ubestemt form flertall
klinometre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klinome:´tər]
ETYMOLOGI
av klino-, til gresk klinein 'helle' og -meter
BETYDNING OG BRUK
1
fagspråk
apparat til måling av flåters eller linjers helning mot
horisonten
2
særlig sjøfart
apparat som angir et fartøys krengningsvinkel