klinker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klinkeren, klinker eller klinkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klinkeren
ubestemt form flertall
klinker eller klinkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli´ŋkər]
ETYMOLOGI
fra tysk Klinker, grunnbetydning 'klingende murstein'
BETYDNING OG BRUK
1
bygningsfag
harde kuler av sammensintret materiale i sementproduksjon
SITAT
-
ved Norcems sementfabrikk i Kjøpsvik er det nylig åpnet et nytt eksportanlegg for klinker(Teknisk Ukeblad 1996/nr. 7 LBK)
2
murerfag
hardbrent og tett teglstein
SITAT
-
[kirken] var af gul hollandsk klinker