klinke
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`ŋkə]
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
klinke klare
(trolig etter nederlandsk klinkklaar 'ren, lutter')
muntlig, dialektalt
rent ut
; rett og slett
; uten videre
-
jeg [er ikke] den mand at jeg tier. Det kan han bare klinke klare huske paa!
-
du skal bare klinke klare vare dig for munden din! truer hun