klinke
substantiv
BØYNINGen; klinken, klinker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klinken
ubestemt form flertall
klinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`ŋkə]
ETYMOLOGI
til verbet klinke
BETYDNING OG BRUK
metallkrampe (bøyle) brukt ved klinking av stentøy