Det Norske Akademis Ordbok

klingklang

Likt stavede oppslagsord
klingklang 
substantiv
BØYNINGet; klingklanget, klingklang
UTTALE[kli´ŋklaŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av klingklang
BETYDNING OG BRUK
1 
lyden av metallgjenstander som støter sammen
SITATER
  • dermed hører de et tungt kling-klang gjennom motorbråket, og gittertaket løfter seg en halvmeter eller så
     (Erlend Aas Fingerens bok 117 1992)
  • den svake mekringen og klingklanget fra saueflokken på markene
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2 
(klang av) iørefallende, men tom, lite verdifull musikk
SITATER
  • [Ravels] musikk er ikke bare raffinert klingklang
     (Børre Qvamme Musikk 114 1944)
  • «Det Meste var noget katholsk Miskmask og Klingklang»
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 76 Halfdan Kjerulf 1998)
  • moderne klingklang, slik min far karakteriserte den post-brahmsianske musikken
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
3 
velklingende, men overfladisk og upersonlig vers, dikt eller tale, skildring e.l.
; tom ordklang
SITATER