klingbygg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klingbyggen, klingbygger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klingbyggen
ubestemt form flertall
klingbygger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`ŋbyg]
ETYMOLOGI
første ledd til stedsnavnet Klinga; annet ledd -bygg
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Klinga i Trøndelag