kling
interjeksjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kliŋ:]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
brukt (ofte gjentatt eller sammen med klang) for å gjengi klingende lyd
| jf. klang
SITATER
-
han stod som lærling paa det mekaniske verksted med en slange av komprimert luft og klinket naglerne paa en uhyre staalkjel – kling, klang
-
cymbalene stilnet et øyeblikk, så var de i gang igjen, monotont og langsomt: Kling! … Kling! … Kling!(Erika Fatland Høyt 278 2020)