kleiv
substantiv
ETYMOLOGI
av norrønt kleif, jf. tilsvarende dansk (dialektal) form klev, av eldre dansk kløff
BETYDNING OG BRUK
bratt bergside, skråning hvor det går sti eller vei (ofte
i kløft)
SITATER
-
i stedsnavnKlejvens svimlende portal| om Krokkleiva
-
vov dig gjennem uren, betræd den vilde klev, der fylder klippefuren
-
stien snoede sig op ad klevens spalt i slangebugt
-
frygtsom lagde [kong Carl Johan] Haanden paa kaarden op i en brat kleiv(Drammens Tidende 01.08.1858 Aasmund Olavsson Vinje)
-
for to er ingen klev for brat
-
Kristensens boede der i en klev
-
inde i kleiva hadde slæden slingret ut paa veikanten
-
[vi] kløv opp kleivene i Skaret(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)