Det Norske Akademis Ordbok

klesplagg

klesplagg 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd kles-
BETYDNING OG BRUK
tøy til å kle på seg, bære på kroppen
; plagg
SITATER
  • ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg
     (Matt 9,16)
  • [han] slengte sine forskjellige klæsplagg rundt i værelset på en erratisk måte
  • på en spiker hang kleshengeren med nonnens eneste klesplagg
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)