Det Norske Akademis Ordbok

klemte

klemte 
verb
BØYNINGklemtet, klemtet, klemting
UTTALE[kle`mtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk klämpa, av gammelsvensk klämp 'klokkekolv'
BETYDNING OG BRUK
1 
ringe (med klokke) ved gjentatte (adskilte) slag mot kolv e.l.
EKSEMPLER
  • klemte med kirkeklokkene
  • trikkeføreren klemtet
SITATER
  • høit over larmen og raabene lød klemtningen fra den store klokke i domkirken
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 102 1882)
  • klemtende sporvogner
     (Johan Borgen Lillelord 258 1955)
2 
om kirkeklokke, dørklokke e.l.
 ringe (med gjentatte slag mot en kolbe e.l.)
 | jf. kime
SITATER
  • Liberty Bell klemtet fra Akershus
     (Nationen 1933/83/3/2)
  • han hørte … dørklokken som klemtet enda en gang
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • det er kirkeklokker som klemter nede i byen
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)