klemstre
substantiv
BØYNINGet; klemstret, klemstrer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klemstret
ubestemt form flertall
klemstrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kle`mstrə]
ETYMOLOGI
jf. klemstre (verb)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
trang, smal åpning
SITAT
-
et klemstre mellem to store stener(Aftenposten 1939/464/3/1)