klekke
verb
MODERAT BOKMÅLklakk, klekket, klekking 
preteritum
klakk
perfektum partisipp
klekket
verbalsubstantiv
klekking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kle`k:ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fare sammen
; gyse (av redsel)
; kvekke
SITAT
-
med formelt subjektdet klak igjennem madam Juhl