kleinmeister
substantiv
BØYNINGen; kleinmeisteren, kleinmeistere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kleinmeisteren
ubestemt form flertall
kleinmeistere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klai´nmaistər]
ETYMOLOGI
fra tysk Kleinmeister 'småmester'
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie
tysk kunstner som tilhørte en gruppe tresnittskjærere
og kobberstikkere på 1500-tallet
SITATER
-
jf., om nyere kunstnerdet fineste talent av disse münchener «kleinmeistere» er dog Olav Rusti. Han er født den 29de marts 1850 i Vanylven på Søndmøre
-
jf., med norvagisert formden rent borgerlige delaktighet i dagliglivet, som den [dvs. katten] nød hos de nederlandske kleinmestere