kleime
verb
MODERAT BOKMÅLkleimde, kleimd, kleiming 
preteritum
kleimde
perfektum partisipp
kleimd
verbalsubstantiv
kleiming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klæi`mə]
ETYMOLOGI
av norrønt kleima 'kline, smøre'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
klistre
; klebe
; henge ved
EKSEMPEL
-
kvernen kleimer seg| dekkes av kleim (på kvernsteinene)