kleftiko
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kle´ftiko]
ETYMOLOGI
fra nygresk klephtiko, substantivert adjektiv i nøytrum av klephtikos, grunnbetydning 'tyvaktig', muligens
til klephtes (flertall), av gresk kleptes, grunnbetydning 'tyver', betegnelse for en gruppe opprørere i fjellene
BETYDNING OG BRUK
matlagning
gresk matrett med lam, ovnsstekt eller i gryte
SITAT
-
i landsbyene lages kleftiko i store, runde utendørs ovner som fyres godt opp(Aftenposten 01.03.1990/3)