kleber
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kleberen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kleberen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kle:´bər]
ETYMOLOGI
trolig av norrønt *kléberg, første ledd variantform av kljá- 'vevsteins-', dvs. 'berg, stein som
man lager vevsteiner av'; jf. kljå; jf. norn (på Shetland) kleberg
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
det høyloftede koret [i Aurlandsvangen kirke] domineres av de tre lansettvinduene, omrammet av kleber