klaustrere
verb
BØYNINGklaustrerte, klaustrert, klaustrering 
preteritum
klaustrerte
perfektum partisipp
klaustrert
verbalsubstantiv
klaustrering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av klausur
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, sjelden, om
katolske forhold
avsondre fra verden gjennom klausur
EKSEMPEL
-
Tridentinerkonsilets dekret om klaustrering av nonner
SITAT
-
klaustrerte personer av begge kjønn(Aage Hauken Roma | Amor 16 2024)