Det Norske Akademis Ordbok

klaube

klaube 
verb
Informasjon
BØYNINGklaubet, klaubet, klaubing
preteritum
klaubet
perfektum partisipp
klaubet
verbalsubstantiv
klaubing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klæu´bə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk klauben; beslektet med kløve
BETYDNING OG BRUK
bergverk
 plukke, skille ut med hånden (malmholdige stykker av godset fra en gruve)