klaube verb BØYNINGklaubet, klaubet, klaubing preteritum klaubet perfektum partisipp klaubet verbalsubstantiv klaubing UTTALE[klæu´bə] ETYMOLOGI fra tysk klauben; beslektet med kløve BETYDNING OG BRUK bergverk plukke, skille ut med hånden (malmholdige stykker av godset fra en gruve)
