klarmælt adjektiv FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kla:`rmelt] ETYMOLOGI annet ledd avledet (med omlyd) av mål BETYDNING OG BRUK litterært som har (snakker med) klar (og rolig) stemme SITAT [de] vekslet nogen ord, stilt og klarmælt (Sigrid Undset Husfrue 492 1921)
