klan
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klanen, klaner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klanen
ubestemt form flertall
klaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla:n]
ETYMOLOGI
via engelsk clan, fra skotsk-gælisk, irsk clann 'etterkommere, barn', fra latin planta '(ung) gren, kvist, skudd'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre, særlig skotsk-irske (gæliske) forhold
stamme, storfamilie hvor medlemmene har en felles (ofte
fingert) stamfar og står i patriarkalsk forhold til høvdingen
SITAT
-
Broad-Albaines sultne clan her gjæsted sidst med tomme skræpper, men med lange øxenegle
2
etnologi, sosiologi
(oftest eksogam) slektskapsgruppe
hvor medlemskapet er bestemt ved virkelig eller antatt avstamning
i én linje fra en felles stamfar eller stammor
3
muntlig, spøkefullt
familie
SITATER
-
hennes evangeliske pappa tok med hele klanen og flyttet frivillig til DDR, der familien slo seg ned(Dagbladet 04.09.2005/22)
-
hun og resten av klanen har … vært til stede(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 111 2013)
4
overført
gruppe
; sammenslutning
SITATER
-
til bladet [Ordet] vil vi søke å knytte ikke bare skribenter, men også skolefolk – og om mulig nynorskfolk, de som står utenfor klanen av samnorsktilhengere(Verdens Gang 16.03.1950/7)
-
mange stjerner har hatt følgesvenner på lønningslisten eller omgitt seg med en fast klan
-
jf.klanen [dvs. Vålerenga-supporterne] var i stort flertall på utsiden av banen, og arrangøren spilte «Vålerenga kjærke» før kampen(Dagsavisen 29.05.2009/12)