klamei
substantiv
BØYNINGen; klameien, klameier 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klameien
ubestemt form flertall
klameier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klamæi´]
ETYMOLOGI
fra nedertysk klamei, nederlandsk klamaai
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, nå sjelden