klamei substantiv BØYNINGen; klameien, klameier genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall klameien ubestemt form flertall klameier UTTALE[klamæi´] ETYMOLOGI fra nedertysk klamei, nederlandsk klamaai BETYDNING OG BRUK sjøfart, nå sjelden drevjern
