klabautermann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klabæu´tərman]
ETYMOLOGI
fra tysk Klabautermann, til østfrisisk kabouter eller klabouter eller nederlandsk kabouter 'nisse', av uviss
opprinnelse; i norsk særlig kjent gjennom Aksel Sandemoses danske
roman Klabautermanden (1927, norsk utgave Klabautermannen 1932)
BETYDNING OG BRUK
sjømannsspråk, mest litterært
nisse, sjøvette, spøkelse som varsler storm, forlis, død
SITAT
-
Bergens Arbeiderblad 1968/300/2/7