Det Norske Akademis Ordbok

kløpper

kløpper 
substantiv
BØYNINGen; kløpperen, kløppere
UTTALE[klø`p:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som klipper; grunnbetydning 'skarpseiler'
BETYDNING OG BRUK
især muntlig
 svært dyktig person
EKSEMPEL
  • hun er en kløpper til å strikke
SITATER
  • [Benjamin er] noget langsom, ingen kløpper, men han faar gjort det han sættes til
     (Knut Hamsun Men livet lever I 170 1933)
  • [presten] var en kløpper til at følge lig
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 19 1923)
  • han var ingen klypper som kjøgemester
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 226 1918)
  • du som er en sand kløbert for herren til at skrive brever
     (Knut Hamsuns brev IV 426)
  • hun var åpenbart en kløpper i kinesisk historie, dessuten også en ekspert på mandarin
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • [familiefaren Bjørneboe] elsker språkleker og er en kløpper til å snakke baklengs
     (Tore Rem Født til frihet 236 2010)