kløn
substantiv
BØYNINGet; klønet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klønet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klø:n]
ETYMOLOGI
til kløne (verb)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
kløning
; fikling
; surr
SITATER
-
kløn eller arroganse eller maktmisbruk i enkeltsaker blir et symptom på et sykt system(Dagbladet 12.01.2017/2)
-
der har det blitt litt kløn med bildeteksten(VG 05.09.2017/11)| i spalten «VG svarer leserne»