klåm substantiv BØYNINGen; klåmmen, klåmmer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall klåmmen ubestemt form flertall klåmmer UTTALE[klåm:] ETYMOLOGI trolig til klemme BETYDNING OG BRUK dialektalt trang kløft SITAT først senkveldes roer han [reven] sig i en klåm i Klunderåsen (Carl Vestaberg Rev 58 1929)
