kjørvel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjørvelen, kjørvler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjørvelen
ubestemt form flertall
kjørvler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çø´rvəl]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk kervelde, tilsvarer gammelengelsk cerfille, jf. engelsk chervil og gammelhøytysk kervola, jf. tysk Kerbel, fra latin cerefolium, fra gresk khairephyllon, første ledd trolig til kharein 'glede, fornøye'; annet ledd phyllon 'blad'; med henspilling
på bladenes duft og smak
BETYDNING OG BRUK
botanikk, hagebruk
SITAT
-
kjørvelen kan forsvare sin plass ved siden av karvekålen(Morgenbladet 1933/164/6/1)
UTTRYKK
spansk kjørvel
flerårig, anisduftende plante i skjermplantefamilien med
grov, dunhåret stengel, store, finnete blad og hvite blomster i skjerm
| vitenskapelig navn Myrrhis odorata