Det Norske Akademis Ordbok

kjørvel

kjørvel 
substantiv
BØYNINGen; kjørvelen, kjørvler
UTTALE[çø´rvəl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk kervelde, tilsvarer gammelengelsk cerfille, jf. engelsk chervil og gammelhøytysk kervola, jf. tysk Kerbel, fra latin cerefolium, fra gresk khairephyllon, første ledd trolig til kharein 'glede, fornøye'; annet ledd phyllon 'blad'; med henspilling på bladenes duft og smak
BETYDNING OG BRUK
botanikk, hagebruk
SITAT
  • kjørvelen kan forsvare sin plass ved siden av karvekålen
     (Morgenbladet 1933/164/6/1)
UTTRYKK
spansk kjørvel
flerårig, anisduftende plante i skjermplantefamilien med grov, dunhåret stengel, store, finnete blad og hvite blomster i skjerm
 | vitenskapelig navn Myrrhis odorata