kjøe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjøen, kjøer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjøen
ubestemt form flertall
kjøer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çø:`ə]
ETYMOLOGI
beslektet med islandsk kóð 'fiskeyngel'
BETYDNING OG BRUK
liten ørret
; småørret
SITATER
-
smaaørret eller kjøe, som den i Østerdalen kaldes
-
kjøen sprætter ræd og finnebar i bæk og høl| jf. finnebar
-
i Kringlevatnet fik han to smaa kjøer
-
han skulde vel ut og prøve kjøa, for han gikk med fiskestang