Det Norske Akademis Ordbok

kjuke

kjuke 
substantiv
BØYNINGen; kjuken, kjuker
UTTALE[çu:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'klump'; jf. islandsk kjúka 'knoke'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 klump
; utvekst (f.eks. på tre)
2 
mykologi
 fellesbetegnelse for vedboende, oftest ustilkede poresopper som ofte skader trær og trevirke
 | jf. rotkjuke, stokk-kjuke, rødrandkjuke
SITATER
  • på gamle trær vokser det kjuker rett på stammen
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • kanskje ville både huldrestry og sjeldne kjuker funnet tilholdssted her [dvs. i skogen, hvis den fikk stå et par hundre år]
     (Dag O. Hessen Natur 202 2008)
     | jf. huldrestry
  • kjuker kan oppnå enorme dimensjoner …, det er her vi finner de tyngste fruktlegemene i soppriket
     (Håvard Kauserud Soppriket 56 2021)
3 
dialektalt
 kongle
4 
(fersk) ost eller ostemasse, især av surmelk