kjevle
substantiv
BØYNINGen; kjevlen, kjevler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjevlen
ubestemt form flertall
kjevler
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
samme ord som kjevle (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
botanikk, også brukt som sisteledd i
plantenavn
| jf. engkjevle, fjellkjevle