Det Norske Akademis Ordbok

kjette

kjette 
substantiv
BØYNINGen; kjetta, kjetter
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjetta
ubestemt form flertall
kjetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ketta
BETYDNING OG BRUK
hunnkatt
SITATER
  • jf. eventyrtittelen
     
    kjætten på Dovre
     (P.Chr. Asbjørnsen 1866)
  • nogen mænd var faldt til at ofre raaner og kjætter
     (Sigrid Undset Kransen 317 1920)
  • skal husfruen din krype i kraa og gjemme sig som en kjætte kisler
     (Sigrid Undset Husfrue 77 1921)
  • overført
     
    din lidderlige kjette! Tror du ikke jeg ser hva slags blikk du kaster efter alle menn du ser!
     (Jens Bjørneboe Blåmann 28 1959)