Det Norske Akademis Ordbok

kjertel

kjertel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjertelen, kjertler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjertelen
ubestemt form flertall
kjertler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæ´rt(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
diminutiv form beslektet med kart, grunnbetydning 'liten knute'; jf. dansk form kirtel
BETYDNING OG BRUK
anatomi
 organ av ensartede celler i kroppen som danner og utskiller visse stoffer (f.eks. hormoner, svette)
SITATER
  • tårene begynner å strirenne ut av de knappnålsstore kjertlene innerst i øyekrokene
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
  • binyrene [er] to må kjertler som ligger oppå nyrene til alle mennesker
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 13 2021)
UTTRYKK
åpen/eksokrin kjertel
kjertel med utførselsgang til hudens overflate
lukket/endokrin kjertel
kjertel uten utførselsgang slik at det utskilte stoffet går over i blodet
muntlig
SITAT
  • blodsotten, da mer enn halvparten av egnens innbyggere døde, alle på samme fryktelige måte – først svulmet kjertlene deres opp, så begynte de å hoste blod
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2.1 
betent lymfeknute i halsen
EKSEMPEL
  • lide av kjertler
botanikk
 celle eller flercellet organ hos planter som skiller ut væske
SITAT
  • peonen skiller ut nektar fra spesielle kjertler i tiden før blomstene springer ut, slik at maurene kommer og beskytter de verdifulle knoppene mot planteetende insekter
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 218 2023)
geologi
 hardere klump i (bløt) stein