Det Norske Akademis Ordbok

kjerte

kjerte 
substantiv
BØYNINGen; kjerten, kjerter
UTTALE[çæ`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kerti 'kjerte, vokslys'; fra middelnedertysk kerte; opprinnelig antagelig latin charta 'veke'
BETYDNING OG BRUK
høyt vokslys eller talglys
SITATER
  • overført
     
    de ranke normænd ere hans gravs sorgfarv’de kjerter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 15)
  • liglagt ror de ham til strande uden sang og uden kærte
     (Henrik Ibsen Digte 11 1875)
  • overført
     
    [i studentens ungdomsrike indre] ideens kjærter tindre
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 164)
     | som bilde på opplysning
  • [han] hadde baaret haandduk og kjerte til kong Haakon i Oslo kongsgaard for evig mange vintrer siden
     (Sigrid Undset Husfrue 486 1921)
  • kirketjenerne tok imot pilegrimmenes kjerter og satte dem paa de saatedannede smaatarn overslaat med lysespiker, som stod stillet op nedigjennem kirken
     (Sigrid Undset Korset 467 1922)
     | jf. lysespik
  • kjerter til helgnene har [Leonardo] visst aldri vært særlig påpasselig med
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 14 1949)
  • her brenner det i røde lamper og blusser i kjerter
     (Børre Qvamme Italia 15 1955)