Det Norske Akademis Ordbok

kirkegård

kirkegård 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
inngjerdet, parklignende område omkring en kirke (eller et kapell) brukt til begravelsesplass
EKSEMPEL
  • foreldrene ligger begravet på den lokale kirkegården
SITATER
  • inden en måned ligger jeg kanske og rådner på kirkegården
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 95 1879)
  • en liden stavkirke med en kirkegård
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 179)
  • spøkefullt
     
    nu sidder du her som en kirkegaard, drikker min whisky og er saa litet snaksom og ukammeratslig som vel mulig
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 12 1915)
  • dialektalt
     
    og nu håber jeg, han holder sig i ro der, hvor genier altid burde holde sig: På kjerregården. Der generer de mindst!
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 161 1923)
  • spøkefullt
     
    – Det var nogen vidunderlige snegler, sa Jonna og løftet sin korngyldenhet fra en hel liten kirkegaard av tomme skal
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 25 1925)
  • overført
     
    Norge … var en eneste tanksperring fra naturens side, skjærgården langs kysten var skapt til å bli en kirkegård for en fremmed flåte
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 88 1957)
  • vandre … fra grav til grav på kirkegården
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • kisten blir båret rundt kirken, og begravelsesfølget følger etter bak til kirkegården
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • han oppsøkte en blomsterforretning og kjøpte en krans og en lykt … og gikk bort på kirkegården der hans kone lå begravd
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
  • inn gjennom portene på den lille kirkegården
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2 
overført, brukt som sisteledd i sammensetning
 oppbevaringssted for utbrukte saker
 | jf. atomkirkegård, bilkirkegård