kjei
substantiv
VARIANTkei
ETYMOLOGI
jf. svensk tjei (maskulinum), (jf. også månsing kjei), fra romani
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nå sjelden
jente
; pike
SITATER
-
alle kjei har sine vaner og venner utenom deg og meg
-
de var begge så kjempelekre. Som kjei betraktet(Aftenposten 1946/268/1/6)
-
– To turer far, så henger kjeiet rundt hue på'rei som et skjerf
-
kysset av kjælne kjeier
-
nei, jøss for et snålt lite kjei!
-
jenta man var sammen med, var så rålekkert mye mer for øyet enn keiene til de andre gutta
-
flertalltjejer(Aftenposten 1990/517/10/1)