kjeftesmelle
substantiv
BØYNINGen; kjeftesmella, kjeftesmeller 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjeftesmella
ubestemt form flertall
kjeftesmeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`ftəsmelə]
ETYMOLOGI
annet ledd smelle (brukt
metonymisk)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som (stadig, høylytt) snakker, kjefter e.l.
SITATER
-
den værste kjeftesmelle i hele Lakkegata(Oslo Aftenavis 1927/114/6/3)
-
nå setter hun i gang, den kjeftesmella jeg har et sted inne i meg, hun som benytter enhver anledning til å stikke hodet fram
-
det fikk holde med én … kjeftesmelle per kveld
-
har vi ikke hørt på denne kjeftesmella lenge nok(Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)