Det Norske Akademis Ordbok

kjedelighet

kjedelighet 
substantiv
BØYNINGen; kjedeligheten, kjedeligheter
UTTALE[çe:`d(ə)lihet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kjedelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å være kjedelig
; kjedelig ensformighet
SITAT
2 
særlig i flertall
 ubehagelig, uønsket situasjon, hendelse
SITATER
  • kjedeligheter hist og her for mig ogsaa, saaledes med Langen, han driver rent handel med mig til andre forlag i Tyskland og tar selv halvdelen av honoraret
     (Knut Hamsuns brev V 302)
  • strømbruddet har ført til en rekke kjedeligheter
     (Fredriksstad Blad 29.10.2009/46)