kjakse
verb
MODERAT BOKMÅLkjakset, kjakset, kjaksing 
preteritum
kjakset
perfektum partisipp
kjakset
verbalsubstantiv
kjaksing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ça`ksə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
hugge, klippe ujevnt, slapt
; hakke
SITATER
-
[han] kjakset græs op eistap
-
[han] kjakset med skjæren [saksen] i øikens man