Det Norske Akademis Ordbok

kjørner

kjørner 
substantiv
BØYNINGen; kjørneren, kjørnere
UTTALE[çø:`rnər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Körner
BETYDNING OG BRUK
håndverk
 spisst håndverktøy av stål til å sette merker i metall med (f.eks. ved oppmerking av et arbeidsstykke for videre bearbeiding)