kjørner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjørneren, kjørnere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjørneren
ubestemt form flertall
kjørnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çø:`rnər]
ETYMOLOGI
fra tysk Körner
BETYDNING OG BRUK
håndverk
spisst håndverktøy av stål til å sette merker i metall
med (f.eks. ved oppmerking av et arbeidsstykke for videre bearbeiding)