kjøreretning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
påbudt retning for trafikk
SITATER
-
vise kjøreretning(Dagbladet 1934/249/11/1)
-
han kjørte i feil kjøreretning(Dagbladet 1935/17/11/1)
-
[traileren] hadde klart å forsere midtdeleren for så å legge seg på tvers av begge kjøreretninger(Nils Gullak Horvei Følg meg 34 2012)
2
retning som et kjøretøy kjører i
SITATER
-
la oss faa moderne sporvogner med behagelige sæter i kjøreretningen(Nationen 1932/63/2/3)
-
toget står en stund på stasjonen, så rykker det til og kjører. Hun sitter tvers overfor ham, mot kjøreretningen(Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)