Det Norske Akademis Ordbok

kjøreregel

kjøreregel 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte i flertall
 regel for hvordan man skal kjøre på vei eller i gate
 | jf. trafikkregel
SITATER
  • vi maa komme did, at enhver overtrædelse af en kjøreregel skal gribes øieblikkelig og ikke skaanes
     (Aftenposten 19.11.1921/5)
  • det var aldri spørsmål om motoren eller vognens behandling eller kjøreregler, bare du kunne kjøre vognen, så var det i orden
     (Peer Gretland Bilens historie 161 1951)
  • her får for helvete alle kjøreregler og fartsregler settes til side
     (Kåre Holt Veien videre 223 1983)
2 
overført, ofte i flertall
 regel, rettesnor for oppførsel og samkvem (på et område)
SITATER
  • kjøreregler for politisk virksomhet
     (Ronald Bye Oppgjør 179 1992)
  • siden Gud ikke har ment at jord skal forbli ukultivert og felleseid, må det lages enkle kjøreregler for tilegnelsen av land [ifølge John Locke]
     (Erling Fossen Ni skritt mot en moderne stat 79 1994)
  • for øyeblikket følger [en] disse fastlagte kjørereglene for god opptreden
     (Kari Bøge Familiekrets 45 1998)
  • å oppføre seg redelig overfor dem man tar seg betalt fra, er kjøreregel nummer én
     (Dagens Næringsliv 23.12.2006/29)