kjømd
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjømda 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjømda
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çømd]
ETYMOLOGI
av norrønt -kvæmd, -kǿmd, i sammensetninger som framkvæmd, framkǿmd; avledet av koma 'komme'; jf. framkjøm
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
det som skal komme
UTTRYKK
i kjømda
nær forestående
; underveis
; i anmarsj
-
De vil oppdage det sørgelige tegn på at i høsten er «i kjømda,» som det heter på godt norsk(Varden 24.08.1951/3)
-
ei ny rytmekjensle er tydelig i kjømda
-
telefonkatalogen i kjømda(Glåmdalen 1969/28/1/3)
-
grønnsaker og blomster som idag er store artikler i handelen, var den tiden bare i kjømdi(Dagen 1970/248/7/6)
-
Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen har en duettplate i kjømda