kitsch
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kitschen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kitschen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kitʃ]
ETYMOLOGI
fra tysk Kitsch, til verkitschen 'selge billig', eller tysk dialektalt kitschen 'fuske, smøre'
BETYDNING OG BRUK
1
ofte kollektivt
underlødig (banal, sentimental, masseprodusert) kunst,
kunsthåndverksgjenstand, litteratur, film
; billig, lettvint effektmakeri i kunst og underholdning
SITATER
-
den konvensjonelle kitsch(Vinduet 1969/1/28/1)
-
suvenirer [er] turismens svar på kitsch, den enkle og billige etterligningen(Telemarksavisa 27.09.2012/57)
-
mediebildet er preget av det som er kalt kitsch, krim, kjønn og komikk(Aftenposten 1992/133/2/8)
-
Odd Nerdrum [begynte] i 1990-årene å kalle sin figurative kunst for kitsch og omtale seg selv som kitsch-maler(snl.no 2012)
-
måten [Dubai] skamløst kopierer andre byer [på], gjør den til et ypperlig eksempel på postmoderne kitsch(Aftenposten 09.09.2012/15)
-
leopardmønster betyr ikke lenger bare glamour, men Hollywood, og etter hvert sex og kitsch(Ragnhild Brochmann Stygt og pent 81 2023)
2
motepregede dekorasjonsgjenstander eller klesplagg
SITATER
-
vintage er kitsch. Og shabby chic er ut(Fædrelandsvennen 05.11.2011/4)
-
nazi-kitsch er faktisk en internasjonal trend for tiden(Klassekampen 03.05.2008)
-
etter den stil som passer deg. 50-talls kitsch, 70-talls discoglamour, Østens mystikk eller antikk romantikk(VG 23.12.2001)