kiss
substantiv
BØYNINGen; kissen, kisser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kissen
ubestemt form flertall
kisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kis:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
katt
; pus
SITAT
-
men manden vilde ha visshet, og saa drog han kis tredje gang [nedover ryggen hennes]