kiselgur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kiselguren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kiselguren
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd gur etter tysk Gur, Guhr (antagelig opprinnelig) 'gjæring'
BETYDNING OG BRUK
geologi, foreldet
; kiseljord
SITATER
-
[skapsprengerne] blev overstrødd med kiselgur(A-magasinet 09.05.1931/17)
-
denne nye bygningsplaten er fremstilt av asbestfibre, kiselgur og kalk(Byggekunst 1972/nr. 2/65)